Impregnert av naturen selv

Artikkel

Kjernevedens vannavstøtende og råtebestandige egenskaper gjør den velegnet for produksjon av treprodukter som skal brukes utendørs. Men hva er egentlig kjerneved, og hvordan dannes den?

Hos de fleste treslag består stammen av to typer ved – kjerneved og yteved. Yteveden finnes i den ytre delen av stammen, og dens fibre transporterer vann fra røttene til trekronene. Når trærne er unge, består hele stammen av yteved, men etter hvert som trærne eldes, omdannes den indre delen av stammen til kjerneved. Da hemmes cellenes evne til å transportere vann, mens stoffer som beskytter veden, som harpikser og fettstoffer, lagres i fibrene. Det er denne naturlige impregneringen av såkalte ekstraktstoffer som gjør kjerneveden mer vannavstøtende og mer motstandsdyktig mot fukt og råte, en verdifull egenskap for treprodukter som utsettes for vær og vind.

– Det er derfor kjerneved tradisjonelt har blitt brukt til vinduer, fasader og til og med hele tømrede hus, før trebeskyttelsesbehandlinger som trykkimpregnering ble introdusert, sier Karin Sandberg, seniorforsker ved forskningsinstituttet Rise (Research Institutes of Sweden AB).

Karin har lang erfaring med forskning innen trebyggteknikk og utvikling av trekonstruksjoner, spesielt utendørseksponert tre som fasader og fasadesystemer. Hun var prosjektleder for prosjektet "Fasaden i staden, Snabb, snygg, smart", som resulterte i et trefasadesystem av kjernefuru. I tillegg til at produkter laget av kjerneved blir motstandsdyktige mot fukt og råte, blir de også mer formstabile. Dette betyr at de ikke sveller og krymper så mye, selv om luftfuktigheten rundt endrer seg. Men mengden ekstraktstoffer kan variere mye mellom ulike treslag. Kjerneved av eik, furu og lerk har for eksempel bedre råtebestandighet enn andre svenske treslag.

– Så er det. Og lerk og furu har omtrent samme bestandighet, mens gran har noe dårligere bestandighet enn furu, sier Karin Sandberg.

Hun forteller at bruksområdene for kjerneved er de samme i dag som historisk: treprodukter utendørs.

– Men kjerneved av furu brukes ikke like mye til fasader som før, noe jeg mistenker er et kostnadsspørsmål. I Sverige er det vanligere med ytterpanel av gran, som er billigere enn furu, sier Karin Sandberg.

Granens kjerneved er vanskelig å skille fra splintved i tørr tilstand, og splintved av gran tar opp fuktighet langsommere enn furusplint, noe som gjør den egnet som ytterpanel og til fasadedetaljer.

– Men kjerneved er i de aller fleste tilfeller å foretrekke for utendørseksponert tre, sier Karin Sandberg.

Slik dannes kjerneveden i furu

I furutrær begynner kjerneveden å dannes når trærne er omtrent 15–20 år gamle. Den begynner å dannes i midten nederst i stammen og utvikler seg deretter oppover i en avsmalnende form. Jo eldre treet er, desto større andel kjerneved.

Røntgen forbedrer kvaliteten

For å kunne produsere produkter med høy andel kjerneved må man vite nøyaktig hvilke stokker som skal velges og hvordan de skal sages. Ved å røntgenfotografere stokkene kan sagbrukene produsere produkter med akkurat den kjernevedandelen som kunden har bestilt.

Relatert innhold

SCA Aquila Kjernevedsterrasse

Kjernefuruplanken SCA Aquila er skapt av de norrlandske skogene: hard, naturlig formstabil og råtebestandig. Nesten som med ørneblikk har vi brukt røntgen for å finne frem til den absolutt beste kjerneveden, og med tiden kommer den til å utvikle en vakker, sølvgrå nyanse. Navnet er inspirert av ørnefamilien Aquila som bl.a. kongeørnen tilhører.

SCA Aquila Trädgårdskoncept

For deg som liker å snekre, introduserer vi SCA Aquila Trädgårdskoncept i kjerneved – din nye følgesvenn for alle uteprosjekter. Se for deg å bygge hele drømmeterrassen i kjerneved; terrassedekke, blomsterkasser, benker og utekjøkken. La ditt neste byggeprosjekt bli en hyllest til både form og funksjon med kjerneved som materialvalg.